Dette er min første post på the infamous nanbjor.net. Selvfølgelig er det hyggelig at brutterns side føler at jeg har noe å contribute med, men samtidig så viser det at finanskrisa tydeligvis har nådd helt til Polen.

Norge prøvde seg forsiktig med litt vår, men den ble slått hardt tilbake. Snøen har kommet tilbake for fullt og har badet veiene i en slush-aktig tilstand. Dette stopper ikke meg og min trofaste T-rex scooter, som putrer meg til jobb hver eneste dag. Men dagen idag var litt spesiell…

Alle har hørt om uttrykket “alle gode ting er tre”. Uttrykket kan kanskje ikke oversettes til alle livssituasjoner, men jeg håpet inderlig at mitt tredje forsøk på bilteorien skulle falle under denne kategorien. Så da stod jeg der, foran resepsjonisten på biltilsynes teori-rom utenfor Tønsberg. Det at jeg må betale for å sitte foran en pc og hamre løs på en mus i en multiple choice oppgave i 40 minutter, ufrivillig, i might add, så gjorde jeg det med et lite stønn. Brukskontoen var også opprørt, fordi den hadde gått fra 1350 kroner til -25 på morgenkvisten. Fram til dette øyeblikket så veit jeg fremdeles ikke hva som har skjedd. Nettbanken viser bare at enkelte respektive tall ( -597, -313, -313) står oppført som -reservert- . Hva kan dette være ? Heldigvis så er brukskontoen min nå i minus 25, så eventuelle tyver kan ikke stjele mer. De kan gjerne ta over de minus 25 som nå er på bruksen.

Uansett, tilbake til teoriavdelingen. Jeg fikk hostet opp litt penger fra mastercardet, og da satt jeg der, men nummer 530 i hånden og hjertebank i tilsvarende nummer. Etter flere minutter med venting (og jeg er sikker på at de gjør det med vilje; tyner deg litt for å frata deg det resterende motet du har karret med deg ) blir 530 endelig oppropt, og jeg kommer inn til sensorens kontor. Hun spør meg høflig om dette er min første gang. Jeg svarer høflig tilbake; “nei”. Takk for påminnelsen. Som om ikke hun har navnet mitt oppe med all tilgjengelig informasjon fra før av. Hun ber meg slå av telefonen, og “Lykke til”. Ut av døren, inn i en annen, og foran the computer from hell.

Bare for å klargjøre historien litt ; jeg sitter nå foran pc-en, klar for Teori klasse B, for tredje gang. De to forrige prøveforsøkene endte i 9 feil (7 maks) , og 9 feil (fremdeles 7 maks) . Jeg titter gjennom vinduet som skiller sensorens kontor og alle pc-ene, og der sitter hun. Med all makt. Hun vet mest sannsynligvis hvor mange feil hun har tenkt å gi meg før jeg allerede har startet. Etter endt test får du vite hvor mange feil du har fått, men ikke hvilke spørsmål. Snodig. Jeg karrer meg igjennom spørsmålene, og sitter igjen med den samme godfølelsen som jeg hadde på de to forrige respektive forsøkene. Når det siste spørsmålet (nummer 45) er svart, og jeg har dobbeltsjekket alt en gang, svetter jeg meg til å trykke på “avslutt” . This is it. Enten vil bakgrunnsmusikken fra titanic spilles, eller Rockys vinnermusikk . Undertegnende har allerede tatt et strikkhopp, og jeg var mer bekymret over å se resultatet enn å slenge meg ut mot en steinmyr.

GRATULERER, DU HAR BESTÅTT