Scenario fra Norge: Det er lang kø. Den ene dama i kassa legger sammen én og én og skjønner at to åpne kasser er bedre enn én. Hun ringer på alarmklokka og 1 min senere er kasse nummer to åpen.

Omtrent på størrelse med en polsk kø

Scenario fra Polen: Det er lang kø. Den ene dama i kassa kan ikke regne, og skjønner ikke at to kasser er bedre/raskere enn én. André må stå i denne syke køen i 15(!) minutter, for å få lov til å betale for matvarene. Og som ikke det var nok, kan man risikere å finne ut av at kassedame nummer to (som egentlig skulle sittet i kasse nummer to) ikke sitter i kassa fordi hun snakker med kassedame nummer én. Jeg fatter ikke at ingen i køen (som snakker polsk) sier ifra? De må jo mene at det er helt naturlig å bare ha ei kasse åpen i slike tilfeller. Hva skjer med folk…

Dette er én ting som irriterer meg veldig med polen. Og det gjelder faktisk ikke bare matvarebutikker; alle butikker generelt lider av samme sykdom. Det må være innbakt i den polske kultur at det å vente i kø er sosialt og koselig. Kanskje de ikke vil hjem til kona? Ikke vet jeg…