Ja, da er jeg hjemme fra en lærerik dag på barnesykehuset. Deilig, spesielt mtp. at jeg kan slappe av. Eller, jeg kan slappe av akkurat i dag, fordi i mårra må jeg starte å lese til ekamenen vi skal ha etter vinterferien. Jeg har valgt å bruke de fleste feriedagene til å jobbe (trenger penger), og det blir derfor dårlig med lesing da, dermed må jeg komme igjennom stoffet denne uken før jeg drar hjem.
I dag skjer det også noe kult. Apple skal ha en keynote, hvor de i følge flere kilder kommer til å vise frem et helt nytt produkt, nemlig “iSlate” eller “iTablet” eller hva de kommer til å kalle den. Spionbilder er ute, og gode nettsteder som Engadget påstår å sitte på veldig god informasjon i favør disse ryktene. Klokken 1900 (norsk tid) vil vi finne ut om dette stemmer. Stay tuned! (for andre nerder som leser dette…)
Forøvrig, ikke noe nytt. Det samme hver dag. Våkne tidlig, dra på skolen tidlig, være hjemme sent, og legge meg sent. Dårlig kombi. Takk og lov for kaffe.
Ja da var enda ei jul overstått. Mye ekstrem god mat er spist, og gode venner er besøkt i gamlelandet Norge. Et fantastisk opphold må jeg si =) Men i motsetning til andre ferier, har jeg ikke denne ferien gruet meg til å dra nedover til Polen igjen. Det fordi vi nå har undervisning på sykehus her i Polen, mer korrekt på barnesykehuset. Det er helt fantastisk. Endelig – etter to og et halvt år med kun teori – har vi kommet så langt at vi kan traske rundt i sykehusganger og undersøke virkelige mennesker. Og det er morsomt! Jeg skal ikke snakke så mye om dette, da det for det meste er ikke-helsepersonell som leser dette..
Akkurat nå sitter jeg i leiligheten min. Den er full av tente stearin lys? Har jeg en romantisk date med en av de vakreste jentene i verden? Nei dessverre, de jobber nok med strømmen her i blokka, og det betyr selvfølgelig at strømmen har gått. Egentlig har den ikke gått, de som “jobber” har skrudd den av. Det er i alle fall det de sier at de har gjort. De holder på å sette inn nye strømbokser, da de gamle delvis har brent opp (fakta! Jeg så selv de store svimerkene som kom fram i det de gamle boksene ble tatt ned fra veggene). Jeg ser på dette som et godt tegn..
Forøvrig er det ikke sånn kjempemye nytt. Jeg kommer hjem til vinterferien om ikke veldig lenge, og det koster meg kun 280kr tur-retur. Utrolig men sant! Forhåpentligvis skriver jeg om ikke så lenge. Sees!
Ja i dag har jeg ikke hatt tid til å lese noen ting, det er kjipt (nerdete?). Sitter her nå og klokka er halv ni, potetene er satt på kok, så middagen (litt i seneste laget?) er på vei. Forhåpentligvis (igjen, nerd?) får jeg lest én god time etterpå. Deretter er det vel såving før skolen starter i morgen.
Jeg skønte ikke vitsen, men å legge ut et bilde av en autopsy blir for drøyt :s
I dag hadde vi for første gang autopsy på skolen, hvor vi får inn ferske lik som vi dissikerer opp for å lete etter patologi. I dag så vi på læreren mens hun kuttet opp de forskjellige strukturene/organene. Tonga kommer først -> spiserør -> lunger og luftveier -> hjerte ol. Alt blir kuttet opp, tverrsnitt, kryssnitt ol. Fett! I alle fall for fleste parten av elevene. Én elev i klassen min – liklukta 0 – 1 sier vel også litt.
Ha en god kveld, hva enn dere gjør der ute! Og en oppfordring; hva skal jeg blogge om neste gang? Jeg blogger om étt av forslagene som kommer inn (så langt det lar seg gjøre :p).
Ja, da har det gått en liten tid, og det er på tide å se hvordan det går med “prosjektet” mitt. Jeg sa en gang tilbake at jeg skulle begynne å samle på alle gavene som følger med Kinderegga, slik at jeg kunne følge litt med på hvor mange slike egg jeg faktisk drasser med meg fra butikken. De står så himla godt plassert foran deg når du står å venter i matbutikkene her borte, og for mine faste lesere, vet dere hvor lenge man må vente i disse køene. Kun meget sterke sjeler klarer å stå fem-ti minutter rett foran slike kinderegg uten å falle for fristelsen.
Uansett, her er før- og etterbildene:
Slik så bordet ut for et par-tre uker siden
og slik ser bordet ut i dag
Dette er hva en kaller progresjon! Det er enda noen uker igjen til jul. Det er godt mulig at jeg har fått litt kinderegg på hjernen, særlig slo dette meg da jeg åpnet kjøleskapet til morgenen i dag:
Egg er egg!
Vel da sier jeg over og ut for denne gang. Jeg har bedrevet litt skolelesing (pathomorphologi og immunitetssykdommer…), og har vel tenkt til å fortsette med dette enda en time eller to, men først middag!
Ja, da har de fleste av fagene startet opp her på skolen, og jeg kan endelig si noen ord om hvordan jeg tror skoleåret kommer til å bli. Igjennom sommerferien var jeg jo litt småstressa på at dette skoleåret kommer til å bli hardt, da de fleste som har gjennomført tredje klasse sier det er det værste året på hele studiet. MEN, etter å ha hatt de første timene selv, har jeg gjort meg opp min egen mening. Jeg tror fremdeles det kommer til å bli hardt, men poenget er nå at disse fagene er mye mer interessante en fag jeg har hatt tidligere. Interessen vil gjøre de vanskeligste fag enklere å ha med å gjøre. Ta patologi som et eksempel; hardt fag, indeed. Men det er jo dette som forbindes med legeyrket!? Sykdomslære er noe av det mest sentrale vi kommer til å ha med å gjøre, og syns man ikke sykdommer er interessant, har man kanskje bomma med studievalget. Jeg sier ikke at det er det mest interessante faget vi noen gang kommer til å ha, men det burde være blant de fagene du til en hvis grad liker. Jeg liker (forløpig) “patho”. Det samme gjelder farmakologi (pharmacology, duh…). Det er ikke så lett å bli lege om man ikke har hørt om medisiner.
Fag man vil komme til å trenge når man praktiserer som lege, er/burde være interessante. Derfor kommer jeg med en påstand jeg – hvis jeg husker det – vil komme tilbake til ved årets slutt: Dette året kommer ikke til å bli det vanskeligste på hele studiet. Biokjemi i fjor var vanskelig. Jeg ser frem til året som kommer, og det håper jeg dere andre studiefolk (hvor enn dere studerer) også synes. Det finns alltids en fredagskro man kan gå til om ting skulle bli for hardt i løpet av året. Jak sie mash, write to you later.
Dagene går raskt for tiden, alarmen må stilles om kvelden og det forventes at én drar på skolen. Høsten har kommet og fagene har så vidt begynt. Det er forsåvidt både bra og deilig at skolen har åpnet, men det er også andre ting som bekrefter at skolen nettopp har startet, nemlig Copernikauka. Dette er studentenes uke, og konserter og fester dukker opp og nye bekjentskap stiftes, særlig med de aller nyeste tilskuddene på skolen – førstisene. Det er litt ekstra morsomt for meg i år, da en tidligere USA-kamerat nå har begynt her sammen med oss andre. Jeg syns også det er hyggelig å velkomme de nye, slik at de føler seg som en del av et større samfunn. Verden kan være mørk for nye folk på nye steder, og da er det viktig å beholde lyset på i sitt eget hjørne. Mer lys og iniativ – større horisont.
Dagen i dag bød på klinisk biokjemi, og med det det første faglige påskuddet på over tre måneder – sett bort i fra sykehuserfaringene i sommer. Det er bra, og jeg ser frem imot året som kommer.
Noe rart kom over meg da jeg gikk rundt i Polen igjen etter over 3 måneders ferie, det virket som noe hadde endret seg? Som om Polen plutselig var mye mer moderne og lignet mer på Norge? Det tok litt tid før jeg fant ut hva det var; Krakow har fått automatiske parkeringsbillettmaskiner!! Tidligere var det jo damer og menn i gule refleksvester som solgte deg “parkeringslapper” hvis du hadde cash med deg. De var å finne på hvert ett hjørne. But no more. Nå er det altså flotte maskiner som også tar kort. Og som ikke det var nok, kransen på kransekaka (?), prikken over i-en, the finishing touch, det står engelske forklaringer under knappene!! Snakk om internasjonalisme.
Jeg våkner faktisk ganske seint i dag, etter å ha hilst på flere studiekamerater i går. Veldig koselig å se dem igjen. Nå går vi faktisk på 3. og det hardeste året av alle (inkl. 4. 5. og 6.) har jeg blitt fortalt. Men det er interessante fag vi har, og jeg skal gjøre mitt for at det går bra.
Dagens BV (bilde/video):
Obama holder samme maske i alle bildene…
Til ettertanke When I was five years old, my mom told me happiness is the key to life. When I went to school, teachers asked me what I wanted to be when I grow up. I wrote down “happy”. They told me I didn’t understand the question, I told them they didn’t understand life.
Fotball og skrubbing Klokken fire gikk jeg gatelangs Krakow med fotballbanen som mål. Banen er en fantastisk kunstgressbane (ny i år) i 11-størrelse, med fire 7-er-mål og to 11-er-mål. Klokken halv 8 var vi ferdige, fantastisk hærligt! Da jeg kom hjem la jeg merke til noe som jeg merkelig nok “ikke har sett før”… Stekeplatene var visst ganske nedsølt i stekefett/olje og andre delikatesser. Til mitt forsvar var den ikke akkurat rein da jeg tok over “bula” her, og jeg har forsøkt å vakse tidligere. Tydligvis har ikke middelet jeg har brukt vært effektivt nok (eller undertegnede tolmodig nok), fordi i kveld klarte jeg det etter over en halvtimes hardskrubbing. Nå kan jeg faktisk speile meg i ovnen min, men etter speilbilde å dømme er ikke det noen fordel. Kanskje det betyr at jeg slepper å vaske den igjen på en stund…Anycows, hadet og god natt for nå.
Nå sitter jeg i sofaen i leiligheten min. Jeg har, for noen timer siden, fått vite at jeg får beholde leiligheten (host, fått “lov” til å fortsette å kaste masse penger ut av vinduet fordi jeg er for feig til å låne masse penger å kjøpe egen leilighet…) noe som jeg syns er bra. Da slepper jeg tenke på flytting alt mulig crap jeg har samla opp igjennom to år her i Polen, og alt det andre nyttige så klart.
Som sagt sitter jeg i sofaen, jeg har nettopp laget middag (spaghetti med kjøttsaus) og skal snart sette meg ned å lese (!) faglitteratur. Ja, det er harde bud om dagene. Jeg har eksamen på mandag, og en stor eksamen neste torsdag. Da er det ikke noe kjære mor og tut og kjør på lørdagskvelden, slik som det kanskje burde være. Men jeg klager ikke, én uke igjen nå, og sommerferien er et faktum.
Hva har skjedd de ukene jeg har vært borte fra nettet? Mye. Som de fleste av dere vet er jeg en ihugga mac-fan, derfor velger jeg å starte med noe mac-nytt. Read more…
Shit, tenkte jeg. Nå har de tatt boksen min! Jeg løp (snek meg nedover i raskt tempo) ned trappa og ut i gangen for å få bekreftet mine antagelser. Der så jeg heldigvis til min overraskelse at boksen IKKE var tatt. Den var bare død. Det var strømboksene til de andre leilighetene også. Flaks, da er det bare et strømbrudd utenfor leilighetskomplekset, og strømmen vil mest sannsynlig komme tilbake i løpet av noen timer. Rett hadde jeg, og klokken halv 12 (jeg våknet 10) var strømmen her. Det fikk meg til å tenke litt igjen, på samme måte som tidligere. Vi er jo søren meg avhengig av denne strømmen. Ikke nødvendigvis fordi hvert individ er avhengig av elektrisiteten (enkelte er sikkert det), men vi har blitt avhengig til å være avhengig av strømmen! Ta meg som et eksempel, jeg hadde (tror jeg da) klart meg relativt greit uten strømmen noen uker (er jo gøyere med strøm), men ettersom jeg er avhengig av å sjekke skolemail, sjekke nettbank, betale for ting osv., er jeg avhengig av å ha strøm for å komme på internett. Vel vel, nå er i all fall strømmen tilbake, og alt er som det skal =)
Nå skal jeg straks i polsken, og jeg får vel egentlig sale på. Rett etter polsken har jeg biofysikk labb, det kan bli spennende da dette er første gangen med dette faget. Inntil neste gang, får dere kose dere med en klipp fra et guinnes recordforsøk som gikk ut på å kaste en person lengst mulig. For en gjeng!
Jeg har hatt problemer med bloggen min de siste dagene, men nå ser alt ut til å fungere som før. HVIS du opplever problemer, kontakt meg snarest sånn at vi får fiksa det!